Barbaria: Keiservarden!

Igår kveld dro jeg og Ingvill til Keiservarden for første gang, noe som er litt talentløst, helt sinnsykt at vi ikke har vært der oppe før.

Vi ble rimelig motløse bare vi så den første bakken...
Vi ble scwettj.

Jeg tror vi brukte ganske lang tid, aner ikke hvor lang tid som er vanlig. Men stressa virkelig ikke med noe heller.
Vi visste jo ikke engang hvor vi skulle. Jeg er glad vi fulgte mine instinkter istedenfor Ingvill sine, for hadde vi gjort det ville vi fortsatt vært i skogen en plass.
Skogen var forsåvidt finest, grusveiene var tunge og lange og teite.
Skog var bra, og nesten skummelt til tider, og vi ble enige om å ikke gå der alene når det blir mørkt.

Vi gikk vel opp på ca 1,5 time, og jeg synes hvertfall vi hadde overraskende få pauser.
Vi er i utgangspunktet de to mest tiltaktsløse personene i nordland, vi ligger hele dagen og lever det gode lasaronliv. Men man blir jo lei av det også en dag...

Utsikten på toppen var uten tvil verdt det. Vi ble målløse begge to.