Jeg er så feig.

Hvorfor er jeg så feig?
Ikke bare overfor han, men for meg selv også.
Hvorfor klarer jeg bare ikke å være sårbar?
Blir faktisk flau av det ordet der.

Jeg elsker han.
Jeg må kunne si det snart.
Men jeg er så uendelig feig, hver gang jeg ser på han vil jeg si det, men fryser helt.
Tror jeg går rundt å venter på det "riktige" tidspunktet. Det er idiotisk, for jeg vet at det finnes ikke. Det eneste riktige tidspunktet er når jeg tør å si det.
Jeg blir gal, jeg tenker på dette hele tiden.
Ting har gått utrolig fort mellom oss, men føles som om at jeg har kjent han lenge.
Jeg føler meg helt komfortabel sammen med han.
Jeg tror han føler det samme for meg.
Om jeg sier hva jeg føler for han og han ikke sier det tilbake vet jeg at jeg blir veldig trist, men da har hvertfall jeg klart å vært ærlig.
Og jeg tror han er minst like feig som meg når det kommer til følelser, så forventer ingenting, ihvertfall ikke at han skal si det først.

Faen.
Jeg elsker Vegard.

Er en befrielse bare å skrive det ned...

Gah, tard førr fan!

Bah

Sløve dager.
Har hatt besøk av Beate, min bestevenninne, de siste dagene. Har mildt sagt vært i det sløve hjørnet.

Og nå sitter jeg her og døgner nok en gang, jeg vet jeg alerede har gitt opp, må bare få i meg frokost først.

Og idag skal jeg prøve å være helt ærlig om mine følelser, det liker jeg dårlig.
Men føler jeg må, jeg kan ikke la være.
Det får bli som det blir.

LUUUUV

Jeg er blitt frisk!

Det gikk jævlig fort over denne gangen, jeg hadde fortventa å ligge invalid i rundt ei ukes tid eller noe.
To dager med invaliditet. Det er alt.
Og alt for mange smertestillende. Men de trengte jeg.
Når jeg måtte reise meg gispet jeg etter luft, fikk panikk, begynte å svette, ble jævlig svimmel og begynte å gråte.
Stress.

Men det er over!!!

Gårdagen var fantastisk.
Jeg gjorde absolutt ingenting, sammen med V.
Masse gnuing, nussing og kosing, som er helt rett når man er syk.
Hele dagen gikk bort slik.
At han i det hele tatt gidder å ligge inne hele dagen sammen med meg finner jeg facinerende. Han er best.
AAAAAAAAAH JEG BLIR SÅ TARD AV LUUUUV!
Sånn supertard. Svimmel, fnisete og jævlig. Men kan ikke gjøre annet en å innrømme at jeg liker det.

Anyways.
Jeg og Ingvill var en tur på Mjelle her om dagen, og fy faen så fint det er der.
Vi skal så jævlig sove i telt der, blant sauer og lilla sand.
Det var mer en spasèrtur enn noe annet, Keiservarden var et slit, Mjelle var bare kos og sau.

Meg på vei utover. Fin som faen.



Bare fint...



Sau!

Ensomhet

Jeg føler meg for tiden meg veldig ensom, selv om jeg er rundt mennesker veldig mye.
Det er noe som ikke stemmer helt.
Tror jeg sliter med å være meg selv, er på en måte anspent.
Jeg aner ikke hvor jeg har meg selv.
Jeg er for det meste ganske glad, eller glad og glad, om man har på seg en maske for ofte tror man vel på seg selv til slutt. Har vært for mye tanker, bekymringer og den jævla ensomheten i det siste.

Jeg vet ikke.
Kanskje jeg er pinexrusa.
Jeg fikser dette dårlig.
Ligge hjemme alene i smertehelvete, ensom som faen.

Faen ta livet til tider.
Mer pinex, og hvis jeg er heldig, noen timer søvn.

PINEX!!!!

Totalt tard & fail.

Nå skal jeg ligge neddopet på pinex forte i ei uke i strekk<3

Den jævla cysten har blitt mongolid igjen.
Jeg beveger meg hele 2cm/t. Har gange som en slags halvhjerta gorilla.
Ringte legevakta i åttetida imorrest. Sur som faen selvfølgelig. Der mente de at jeg kunne ta toget til Rognan til fastlegen.
Wtf? er det ikke meninga at man skal få hjelp?
Ikke rart folk medisinerer seg selv med "alternative" medisiner.

Men fikk time på Rønvik Legesenter. Jeg fikk nesten panikk. Kunne vel faen ikke gå til Rønvika... Ringte Are, og i ren flaks tok han den.

Nå får jeg i det minste kanskje sove litt.
Legen mente jeg burde blitt vurdert av kirurger, men jeg fikk noia av det og sa at jeg bare ville ha smertzestillende og kunne ta nærmere kontakt.
Det kommer jeg jo selvfølgelig ikke til å gjøre. Jeg har nok vondt.

Og takk til Are som har reddet livet mitt.
Han kjørte meg til legen, betalte timen og pinexen.

PILLER!!!!

Sliten...

Det ble tilfeldigfylla igår.


Jeg slutta skola for en stund siden, men var ute på middag med jentene og lærerne fra klassen igår, sykt godt å se alle sammen igjen.

Så fant Hilde ut at vi måtte på ølteltet.
Jeg protesterer sjeldent på gratis øl. Så ja, vi delte ei mugge med Nordlands (<3).
Så såg jeg plutselig en tørst skjeggete jævel. Stian.
Han bor i Finland, men er hjemme på ferie nå. Var ekstremt bra å få møtt han igjen.
Teltet begynte etterhvert å suge så vi stakk en tur til Kafka, hvor jeg fant mer kjentsfolk, der stengte de for tidlig, og vi ble sendt til Public.
Der satt vi å drakk til det stengte. Var perfekt full igår, njudeligt.
Og hørte forsåvidt verdens merkligste sjekkereplikk igår!
En dritstreitkledd fyr, blondt hår med viker og lyseblå skjorte. Han la arma rundt meg og sa "jeg er fotmaler, kan ikke jeg få tattovere deg?"
Han ble sykt irriterende i lengden.

Men var fornuftig nok til å drite i Karsknach, siden jeg skulle opp tidlig idag.
Eller, vel, jeg la meg i femtida imorrest.
Skulle opp i sjutida, men det var litt vel ambisiøst.
Den ble halv ti istede.
Jeg skulle på avsluttning på skola, som ble mildt sagt intenst.
Ihvertfall for meg som har droppa ut.
Det ble mye gråting fra de aller fleste idag, først var det bare komisk, men ble helt jævlig etterhvert.
Jeg er trist, bitter og sliten.
Jeg vil gå tilbake i tid å endre en del ting.
Jeg har noen å skylde på, men når alt kommer til alt så kan vel ingen andre enn meg ta skylda for at alt gikk til helvete. Sånn er det å være naiv.
Jeg hadde alt for mye annet å tenke på, så skola ble bare et ekstra ork, ekstra dårlig samvittighet.
For jeg var psykisk utslitt pga diverse omgivelser og mennesker, og når man var så sliten som jeg var, så er det veldig lett å gi opp å bli hjemme for å sove og prøve å la være å bli dregd ned i gjørma av sine egne tanker.
Jeg skulle ønske jeg kunne fullført skoleåret.
Alle hadde tadd eksamen, og jeg hadde ikke fått til noen ting.
Jeg er så bitter. Sykt bitter. Jeg er så lei meg for ting som har skjedd og folk jeg har skuffet. Jeg er lei av meg selv.

Syyyyyyyre!!!

Åh for en innedag.
Men jeg er rastløs, men trøtt, og sulten, FAEN!
Ligger under pledd og ovnen står nesten på 30 grader. Føles ut som en semisauna.
Ingenting annet virker logisk å gjøre når været er så ræva som nå.
Kroppen er i koma etter tur i skauen og lite søvn. Det er digg å være i sånn modus som nå egentlig. ingenting er dårlig,og ingenting er viktig.

Men har i det minste gjort noe kreativt idag.
Jeg er opphengt i syrekunst for tiden, så det kunne jo ikke unngås.
Shroomz & Bubblez<3
Merkelig hvordan kreativitet går i bølger. Er 6 måneder siden jeg har malt sist.
Tegner lite også for tiden, jaja, man kan ikke tvinge frem kreativitet. Da blir det bare ræv.


Har plagdes med å få sove i natt. Drømte at V var slem som faen, begynte nesten å gråte når jeg våkna, men jeg er barsk og stilig så jeg lot vær. Lol.
Men det var helt vilt.
Følte meg psykisk nedbrutt og sliten i hodet og tankene etter den drømmen der.
Åh, er helt i tåka idag.


Idag vil jeg bare kose...

Fuck it, masse svada.

Muligens litt velfortjent smerte...
Utrolig fett bilde!

Keiservarden!

Igår kveld dro jeg og Ingvill til Keiservarden for første gang, noe som er litt talentløst, helt sinnsykt at vi ikke har vært der oppe før.

Vi ble rimelig motløse bare vi så den første bakken...
Vi ble scwettj.

Jeg tror vi brukte ganske lang tid, aner ikke hvor lang tid som er vanlig. Men stressa virkelig ikke med noe heller.
Vi visste jo ikke engang hvor vi skulle. Jeg er glad vi fulgte mine instinkter istedenfor Ingvill sine, for hadde vi gjort det ville vi fortsatt vært i skogen en plass.
Skogen var forsåvidt finest, grusveiene var tunge og lange og teite.
Skog var bra, og nesten skummelt til tider, og vi ble enige om å ikke gå der alene når det blir mørkt.

Vi gikk vel opp på ca 1,5 time, og jeg synes hvertfall vi hadde overraskende få pauser.
Vi er i utgangspunktet de to mest tiltaktsløse personene i nordland, vi ligger hele dagen og lever det gode lasaronliv. Men man blir jo lei av det også en dag...

Utsikten på toppen var uten tvil verdt det. Vi ble målløse begge to.



SJEKK DE SMÅ HUSENE! DET ER HØYT SOM FAN!



Meg og Lars Monsen på toppen av Keiservarden! Ignorer tardsmilet mitt og my giant alienhead skapt av stor lue og stor hette.



Ingvill og Lars Monsen på toppen! Sweet!



Og et siste, fy faen så nydelig!




Ingvill har tatt alle bildene, bortsett fra det av henne sefflol.


TARDCOOOOOREEEE!!!!11!!!!

Lykke

LYKKE!






(tatt av Morten Kleftaas)

En tidlig mandagsmorgen

Og jeg er våken. Selv som arbeidsledig.
(som minner meg på å sjekke Nav.no)

Men dette er en lykkelig dag!
Jeg har stått opp tidlig for å bruke penger

Jeg fikk 5300 i feriepenger (wtf...)
Har betalt husleie (phew!)
Og faen så digg var det, en klein samtale mindre, og jeg får bo her en måned til.

Gleder meg villt til å bruke noe cash på ting jeg har lyst på<3

PENGER<3<3<3

Og litt V<3

Helga.

Jeg har ikke vært på fylla!
JEG har ikke vært på fylla i helga.
Det er første gang på hundre år at ikke jeg er en full fredag og lørdag.
Fucking hell.
Det føles ikke dårlig hvertfall. Drikker for mye ellers så var digg med fri.

Og jeg har ikke vært hjemme engang.
Jeg og V var på ei hytte.
Vi har faenmeg konsumert så mye mat og godis at det er på grensa til usannynlig.

Ny dag

Fortsatt få muligheter.
Tror jeg skal få prøve å få gjort noe idag.
Mulig jeg drar til Bygda for å hente mitt stort savnede bankkort, mulig jeg gir faen.

Det føles i det minste ut som jeg er litt mindre sur enn igår. Og dèt er jo brukbart.
Nå skal jeg faenmeg dra på butikken å handle meg en bedre frokost, og jeg skal bli mett! Skikkelig fyfaenmett<3

Men først, check out my luu! Jeg elsker den dypt og inderlig av hele mitt hjärta.
Jeg tar ting jeg liker, spesielt luer, sorry Steffen..


/>

Ignorèr mitt flotte morratryne.

Ræva dag av uante dimensjoner

Jada, første innlegg, og syting med en gang. Men er det ikke derfor man i utgangspunktet får seg blogg? for å spre om seg med litt deilig sutring?
Jo nettopp.

Denne dagen har vært en jævla lang bitter bergogdalbane, minus noen timer sammen med V.

Jeg har vært så frustrert på menneskene rundt meg i de siste, som tror de er i posisjon til å gjøre valgene mine for meg, og mene ting om situasjoner de overhodet ikke har noe med.
Hvem gir folk den retten egentlig?
Jeg er lei av å høre "Han e en dritfyr, du kan ikke serriøst vær ilag me han dær, han bi å behandle dæ som piss.."

What?!
Og det kommer fra folk som overhodet ikke kjenner V.
Idag ble jeg så frustrert over det at jeg begynte å gråte.
Og igår holdt jeg på å knuse mobilen...
For jeg er faenmeg glad i fyren, sånn ekstremt. Det kribler i hele kroppen når jeg tenker på han, og hvert eneste kyss er verdens beste og jeg oppfører meg som en fjortiss.
Faen ta, jeg bryr meg ikke om hva folk skulle mene, jeg har det bra med han, så please, fuck off.

Jeg tror jeg har vært sur hele dagen.
Jeg våkna drittidlig og ble sur av det.
Jeg dro på butikken med mine 17 kroner. 17 kroner. Jeg føler meg som et barn i afrika, sånn inntektsmessig.
Jeg kom for tidlig til butikken, jeg trodde de hadde åpna en time tidligere.
Det ble jeg urimelig pissed av, så jeg gikk hjem for å ligge i fosterstilling med Kongen av queens på youtube under pleddet.
Som lettet humøret der og da.

Så sovna jeg vel igjen, tror jeg drømte noe fint, og det skulle bare mangle.

Jeg var sur når jeg våkna andre gangen også.
Har siden 2 i formiddag hørt på samme syteinlovelåta og vært akkurat passe likegyldig, i kanskje 6 timer i strekk.
Men det var ihvertfall en fin sang.

Dagen ble ikke kjip sånn etterhvert.
V kom innom med nikotin, kyssing, gnuing og klemming, så ble raskt ferdig med å være dritsur/likegyldig. OOOOOG jeg fikk låne litt penger så det blir mat imorgen, oh sweet næring i love u!

Til tross for denne udugelige dagen, har den ikke vært fullstendig brutalt jævlig.
For søt musikk og bra mannfolk redder det aller meste.

Love!

Lameasstilstand.