Alt provoserer meg for tiden.
Og da mener jeg virkelig nesten alt.
Jeg tenker meg ihjel på så mye.
Spesielt den jævla kjærligheten, som jeg ALDRI kommer til å forstå meg på. Jeg vet sjeldent hvor jeg har meg selv, og når det kommer til irrasjonelt sinne tar det helt av.
Men jeg er sint når jeg er alene, klarer å styre meg sammen med andre, heldigvis.
Prøver å leite etter ting jeg kan se frem til.
I første omgang får det bli at Yngve og Lars kommer til byen imorgen.
Skulle ønske jeg var i Arvika med Ingvill nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar